2. pinsedag bestemte vi oss for å prøve å nå Gullfjellstoppen. Har gått mange ganger til Redningshytten, og har alltid hatt lyst til å nå toppen. Hurra, vi klarte det! Det var veeeldig langt, turen opp tok ca. 3 ganger så lang tid som til Redningshytten, og deler av veien var det snø. På den den første toppen vi kom til (Sydpolen?), klarte vi å komme bort fra hverandre. Helt utrolig at det går an, vi var jo omtrent alene på fjellet... I hvert fall svingte jeg til venstre og Jan Erik til høyre. Fant hverandre heldigvis igjen etter litt roping og leting.
Forresten, så traff vi Elise, Odd Steinar og gutta boys på veien opp til Redningshytten. De hadde også tenkt seg til Gullfjellet, kanskje litt optimistisk med 2 stk. 6-åringer, men jeg er imponert over hvor flinke de to guttene er til å gå på tur.
Grunnen til at det er en turkis "l" i tittelen, er at det ikke var flere svarte, og det oppdaget jeg ikke før jeg hadde skrevet "gul". Pytt sann, jeg later bare som om det er god design...
Jeg så kanskje pigg og lett ut på toppen, men sjekk bildet av meg etter at jeg kom ned igjen... (det bildet skulle egentlig stå under her, men jeg er nybegynner, så derfor står det på toppen)
